Oppløsning av Viken – Nei til Høyresidens sentraliseringsreform

Det har i Buskerud vært motstand mot opprettelsen av Viken. Sammenslåingen ble gjennomført ved tvang, av Høyreregjeringen med argumenter om sentralisering og effektivisering. I samarbeidsplattformen i Viken er det slått fast at det skulle sendes en søknad opp oppløsning ved regjeringsskifte. Vi gikk til valg i fjor på at vi skulle oppløse Viken, og etter valget er regjeringsplattformen tydelig på at Viken får anledning til å oppløses på bakgrunn av en utredning og et vedtak i fylkestinget i Viken. I henhold til regjeringsbestemmelser er det gjennomført en utredning av de økonomiske, administrative og strukturelle konsekvensene av en oppløsning.

På dette grunnlaget har fylkesrådet har lagt fram en administrativ utredning av konsekvensene for oppløsning av Viken, og lagt fram sin innstilling som konkluderer med at Viken skal oppløses. Dette danner grunnlaget for den videre prosessen. Buskerud Arbeiderparti skal ta stilling til oppdelingsspørsmålet.

Dette er et spørsmål som er veldig komplekst, og som har store konsekvenser for både forvaltning, tjenesteproduksjon, demokrati, organisasjonsliv og økonomi for våre innbyggere i lang tid framover. Etter Buskerud Arbeiderpartis syn er det i tre hovedlinjer argumentasjonen går langs – velgerkontrakten, demokrati, tilhørighet og fylkeskommunens fremtidige økonomi.

Velgerkontrakten 

Buskerud Arbeiderparti har over lang tid vært imot opprettelsen av Viken. Før opprettelsen kom dette fram gjennom flere avstemninger i Stortinget, hvor våre stortingsrepresentanter stemte imot opprettelsen.

Senest i Storting 06.12.2018, hvor Arbeiderpartiet som en helhet stemte for at det at «Stortinget ber regjeringen fremme sak om oppheving av sammenslåing av Østfold, Akershus og Buskerud fylker». Saken ble stemt ned av Høyrepartiene i Stortinget, mot stemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Rødt, MDG og SV, hvor blant annet følgende ble stadfestet i merknadsform:

«Flertallet mener tvangssammenslåing er et ekstremt dårlig grunnlag for et velfungerende regionalt demokrati. Flertallet viser til at Høyre og Fremskrittspartiet også i pågående prosesser gjentar at det er deres mål å legge ned fylkene, og de ser på regionreformen som et skritt på den vegen. Flertallet mener det ikke inngir tillit verken til prosess eller forslag. Flertallet mener det er feil å etablere store regioner uten felles identitet i befolkningen mot befolkningens og det regionale nivåets ønske. Flertallet viser også til at regjeringens forslag til nye oppgaver på ingen måte godtgjør behovet for større fylker»
 Merknad i Innst. 84 S (2018-2019)

Viken ble allikevel opprettet mot vår vilje. Samarbeidsplattformen som ble vedtatt av et enstemmig representantskap i Viken, bestående av representanter fra Akershus, Buskerud og Østfold. Den fremforhandlede samarbeidsplattformen i Viken var klar i sin sak:

 «Fylkesrådet går fremover med det syn at fylket Viken er en lite hensiktsmessig konstruksjon. Stortinget har slått sammen Østfold, Akershus og Buskerud mot deres vilje. Med et nytt storting etter valget i 2021, vil fylkesrådet legge frem en sak for fylkestinget med anmodning til Stortinget om å oppløse Viken.»
 Viken 2019-2023 Samarbeidsplattform, s. 4

Buskerud Arbeiderpartis forståelse av dette vedtaket er at fylkesrådet og samarbeidsplattformen har som intensjon å oppløse Viken. Dette ble også stadfestet gjennom vedtak i styret i Buskerud Arbeiderparti 07.04.2021, etter en lengre prosess blant både ordførere, fylkestingsrepresentanter, styret, stortingsrepresentanter og kandidater. Med følgende vedtak:

 «Buskerud Arbeiderparti har tidligere vedtatt å være mot opprettelsen av Viken. Buskerud Arbeiderpartis stortingsrepresentanter har ved flere anledninger stemt imot opprettelsen av Viken ved Stortingets behandling av saken. Buskerud Arbeiderparti støtter formuleringen i Samarbeidsplattformen for Viken på dette punkt.

Disse vedtak står fast. Med henvisning til de bestemmelsene som fremkommer i Partiprogrammet og i Plattformen for vårt arbeid i Viken, vil Buskerud Arbeiderparti og våre Stortingskandidater, i nært samarbeid med Arbeiderpartis representanter i Viken, arbeide for oppløsning av Viken.»
 Vedtak styret, Buskerud Arbeiderparti, 07.04.2021

Dette dannet grunnlaget for det som var vårt budskap i valgkampen, at Buskerud Arbeiderparti og stortingskandidatene skal jobbe for å oppløse Viken. Dette ble på bakgrunn av avklaringen gjort i forkant av valgkampen uttalt i flere omganger i media, blant annet av Masud Gharahkhani i intervju med NRK 08.09.2021.

Ved etableringen av regjeringen fremkommer det i Hurdalsplattformen følgende:

«… og det skal i løpet av 2021 settes i gang en prosess for å gjenopprette Akershus, Buskerud og Østfold basert på en søknad fra fylkestinget i Viken.»
 Hurdalsplattformen, s. 34

Med dette har regjeringen synliggjort sitt synspunkt, og det er nå opp til vedtak i fylkestinget å følge opp med vedtak for at Viken skal oppløses.

På bakgrunn av dette mener Buskerud Arbeiderparti at vi over en lang periode har vært tydelige både innad og utad ovenfor våre velgere på at vi ønsker en oppløsning av Viken. Det er etter Buskerud Arbeiderpartis mening av stor viktighet at vi holder det vi lover i møte med velgerne. Dette er noe LO Viken også slo fast i sitt vedtak i regionrådet 06.01.2022

«LO Viken forventer at de politiske partiene med klare valgløfter om fylkeskonstellasjonen i Viken, står ved det.»
 Regionrådet, LO Viken, 06.01.2022

Demokrati

Viken har hatt, og vil kunne komme til å få store negative demokratiske konsekvenser for organisasjonsliv og folk i fylket. Det vi ser er en stor sentralisering av makt. I Viken fylkeskommune utarter dette seg gjennom at vi har gått fra å være totalt 121 fylkestingsrepresentanter i Buskerud, Akershus og Østfold, til 87 i Viken. Det er ingen garanti for at vi får representativ fordeling av representanter for de ulike delene av fylket i framtida.

Vi har fått en parlamentarisk styreform, som gjør at fylkesrådet sitter på svært mye av makten. En utfordring vi merker mindre til når vi styrer fylket selv, men som vil oppleves langt mer krevende om det er andre partier som styrer fylket.

Videre vil vi se en sentralisering av partiorganisasjonen vår. Per i dag har vi fått muligheten til å opprettholde de tre fylkespartiene, med egne styrer, representantskap og årsmøter. Det er ingen garanti for at dette vil kunne fortsette i framtida. Ved en sentralisering til ett styre, ett representantskap og ett årsmøte, vil det medføre at langt færre av våre medlemmer vil være involvert i fylkespartiets arbeid. I dag har vi totalt 29 personer i de tre fylkesstyrene, ved en sammenslåing vil dette kunne bli til 11. Det er klart at muligheten for å bli representert i dette styret vil være langt vanskeligere, og det er stor sannsynlighet for at styret i stor grad vil være besatt av heltidspolitikere. Årsmøtene i de tre fylkeslagene i dag består av 370 medlemmer, det er ingen vedtekter som i dag sier noe om antallet som møter på et årsmøte i Viken Arbeiderparti, men det vil være rimelig å anta at det antallet vil måtte være langt lavere. Langt færre vil møte i årsmøtene, og det er rimelig å anta at både årsmøter og representantskap vil domineres av politikere som allerede sitter i sentrale posisjoner i enten egen kommune eller i fylket.

I dag oppleves avstanden mellom kommunepartier og fylkespartiet som kort. Ved en organisering der vi har ett fylkespartikontor i Viken vil avstanden mellom kommunepartiene og fylkespartiet øke. Noe som vil kunne ha negative konsekvenser for kommunepartienes drift og partiets demokrati.

Utviklingen vi ser i partiorganisasjonen er en utfordring som vil gjøre seg gjeldende i hele fylkets organisasjonsliv. Totalen av denne sentraliseringen er vanskelig å regne ut eksakt. Men det er ingen tvil om at det vil være mange tusen færre mennesker involvert i det regionale arbeidet i organisasjonslivet. Avstanden vil øke, og veien fra grasrot til beslutning vil oppleves som vanskeligere.

Sentralisering fører til svakere tilhørighet, de tre etablerte fylkene har hver sin kultur og fellesskap som er viktig å ta vare på som plattform for demokratisk og politisk virksomhet.

Ved å flytte beslutningene nærmere folk, vil det også gi et bedre grunnlag for at viktige beslutninger kan tas på dette nivået. Det er derfor behov for en bred gjennomgang av oppgaver, med mål om å styrke fylkeskommunens oppgaver. Funksjonen som koordinator og nav i planarbeidet må styrkes, og det bør sees på om flere oppgaver innenfor utdanning, næringsutvikling, miljø, tannhelse og kultur kan flyttes til fylkeskommunen for å styrke disse områdene. Buskerud Arbeiderparti forutsetter at dette blir et sentralt ledd i å gjøre opp for Høyreregjeringens sentraliseringsreform, der Arbeiderpartiets svar må være å styrke demokratiet gjennom å styrke det regionale leddet.

På bakgrunn av dette mener Buskerud Arbeiderparti at de negative konsekvensene for lokaldemokratiet i Viken er for store. Mange vil oppleve at avstanden til fylkets politikere blir lenger, men det vil også bli en generell sentralisering av makt og beslutninger i vårt område som vil ha store negative konsekvenser.

Økonomi

Den administrative rapporten for er lagt fram, og den viser de økonomiske konsekvensene ved å oppløse Viken. Den viser til at det anslås at kostnadsnivået for en oppløsning vil ligge i kostnadsintervallet mellom 310 og 440 millioner kroner. Ved å gå for et interfylkeskommunalt samarbeid på IKT vil denne kostnaden ligge i den nederste delen av intervallet.

Videre viser rapporten til hvordan driftsresultatet i Viken vil se ut i perioden:

«Buskerud har positivt brutto driftsresultat i hele perioden, men negativt netto driftsresultat fra 2025. Dette innebærer at Buskerud ikke har midler til å både opprettholde nivået på sin andel av Viken fylkeskommunes driftsutgifter og samtidig finansiere sine planlagte investeringer fra og med 2025. Buskerud har et merforbruk («underskudd») årlig på 10-60 mill. kr i perioden.»
 Konsekvenser ved fylkesdeling, s. 6

Det vises også til at ved at Buskerud mister Røyken og Hurum, og får Svelvik og Jevnaker så vil de frie inntektene i Buskerud falle.

«Endring i kommunestruktur og fylkestilhørighet knyttet til kommunene Røyken, Hurum, Svelvik og Jevnaker gir et betydelig lavere nivå i frie inntekter for Buskerud på rundt 290 mill. kr årlig. Dette innebærer at en eventuelt ny Buskerud fylkeskommune må redusere sitt driftsutgiftsnivå med 290 mill. kr for å sikre budsjettbalanse som følge av færre innbyggere i fylket. Dette kommer i tillegg til behovet for økonomisk tilpasning med budsjettreduksjoner på inntil 60 mill. kr.»
 Konsekvenser ved fylkesdeling, s. 6-7

I sammenheng med at driftsutgiftene som konsekvens av endring i kommunene i Buskerud er det viktig å ha med reduksjonene disse medfører. De anslås å være i størrelsesorden 170-180 millioner kroner. Det vil si at det reelle innsparingsbehovet vil være på 230-240 millioner kroner. Videre er det relevant at Viken fylkeskommune vil ha et innsparingsbehov på rundt 300 millioner fram mot 2027, et innsparingsbehov som også vil ha konsekvenser for kommunene i Buskerud.

Buskerud Arbeiderparti ser på den økonomiske situasjonen med stort alvor, det er god grunn til å være bekymret for de økonomiske utsiktene. Dette må sees på i to faser, oppdelingsfasen og driftsfasen.

I oppdelingsfasen dreier det seg om en sum på i overkant av 300 millioner. I denne sammenhengen har finansminister Vedum ved flere anledninger bekreftet at disse utgiftene vil bli dekt av staten. Buskerud Arbeiderparti mener at det er trygge signaler, og all grunn til å stole på at det er tilfellet.

I driftsfasen så vil Buskerud måtte tilpasse seg budsjettreduksjoner på inntil 60 millioner kroner. I tillegg til endringer i frie inntekter knyttet til en lavere befolkningsvekst enn landet for øvrig.

Buskerud Arbeiderparti vil vise til at Hurdalsplattformen er tydelig på at fylkeskommunenes inntektssystem skal gjennomgås når fylkesstrukturen er avklart. Det er en klar forventning om at dette må følges opp, og at det må leveres fra regjeringen på en slik måte at tjenesteproduksjonen i Buskerud blir god og at det er rom for å bygge fylkeskommunen videre til det beste for innbyggerne.

 «Sette ned et ekspertutvalg som skal gå gjennom fylkeskommunenes inntektssystem, når fylkesstruktur er avklart.»
 Hurdalsplattformen, s. 34

Buskerud Arbeiderparti mener at dette må medføre en satsning på fylkeskommunen som et nært og relevant for innbyggerne. Dette medfører at regjeringen i tillegg til økonomi må se på hvilke oppgaver som kan flyttes til fylkeskommunene for å oppnå dette.

På bakgrunn av dette mener Buskerud Arbeiderparti at det er grunn til å være bekymret over de økonomiske framskrivningene beskrevet i den administrative rapporten. Samtidig vil Buskerud Arbeiderparti peke på at det er klare signaler fra finansministeren som skaper ro rundt de utgiftene knyttet til oppløsningen. Hurdalsplattformen og kommunalministeren er tydelig på at inntektssystemet skal gjennomgås, og at det skal bidra til at det er gode økonomiske forutsetninger i alle fylkene når fylkesstrukturen er avklart.

Konklusjon

På bakgrunn av det overstående mener Buskerud Arbeiderparti at Viken skal oppløses. Det er etter Buskerud Arbeiderpartis mening av stor viktighet at vi holder det vi lover i møte med velgerne. Lokaldemokratiet vil bli sterkt svekket og det vil føre til en sentralisering av makt. Dette er i sterk strid med en sosialdemokratisk organisering av samfunnslivet.

Buskerud Arbeiderparti forventer at regjeringen følger opp lovnadene om nødvendig økonomisk kompensasjon og en fremtidig økonomi som gir gode tjenester og utvikling i Buskerud fylkeskommune.

Derfor vil Buskerud Arbeiderparti at:

 


  • Det sendes en søknad til Stortinget om deling av Viken fylkeskommune.
  • Viken fylkeskommune deles opp i Akershus, Buskerud og Østfold, med oppstart 1. januar 2024.
  • Forslag til nye fylkesgrenser er: Akershus bestående av: Asker, Bærum, Nesodden, Frogn, Vestby, Nordre Follo, Ås, Enebakk, Aurskog-Høland, Lillestrøm, Rælingen, Lørenskog, Nes, Ullensaker, Eidsvoll, Hurdal, Nannestad, Nittedal, Gjerdrum og Lunner. Buskerud bestående av: Hol, Ål, Hemsedal, Gol, Nore og Uvdal, Nesbyen, Flå, Sigdal, Rollag, Krødsherad, Flesberg, Kongsberg, Øvre Eiker, Drammen, Lier, Modum, Hole, Ringerike og Jevnaker. Østfold bestående av: Hvaler, Fredrikstad, Halden, Aremark, Rakkestad, Sarpsborg, Råde, Skiptvet, Marker, Indre Østfold, Våler og Moss.
  • 4. Buskerud Arbeiderparti krever at kostnadene ved en oppdeling finansieres i sin helhet fra staten og at det opprettes overgangsordninger og at det i tråd smed Hurdalsplattformen gjennomgås og sikres økonomiske rammer som bidrar til et godt tjenestetilbud, en sunn utvikling av de nye fylkene med oppgaver som styrker fylkene.